Fem i bagen med DJ Kent Horne

Kent Horne er en åpensindig DJ med gode år på baken, og er å se her og der på klubber og festivaler hvor god og annerledes musikk nytes. Han er arkitekt og platesamler, og ikke minst sjef for serien Classic Album Sundays som ruller og går med all slags musikkfordypning. Lørdag er det en ny runde på Riksscenen i Oslo med den temmelig unike klubbkvelden Endelig Belg, der han sammen med sine makkere Karoline Asskildt og Martin Bjørnersen graver langt bak i bunken for å finne dansemusikk fra hele verden og alle aldersklasser, bare det inneholder trekkspill. Her er noen mulige smakebiter.

1. Sivuca «Cèu E Mar» (EMI Brasil)

Etter konserten da belghelt Mestrinho besøkte oss på Riksscenen var forrò-mafiaen raskt ute med å arrestere oss om vi ikke spilte ekte forrò. Men Brasil har jo så mye livsbejaenhet å by på. Ta Sivuca for eksempel - han trakterte trekkspill som få og trakk opp de sorgmuntreste traller der tenkes kan.

2. Clipse «Momma I'm So Sorry» (Arista)

MF Doom og Madvillain har gjort stas på sin Accordion. CunninLynguists, Eminem og Clipse likeså. Hip hop'en har alltid lekt seg med inspirasjonskilder fra øst og vest, snutter av trekkspill intet unntak.

3. Adrian Simionescu & Orchestre Marin Ioan «Tutti Frutti» (Princes Film)

Romfolket har visst å utnytte seg av concertinaen og dragspelets mangfoldige egenskaper. Lydsporene til Gadjo Dilo, Tony Gatlifs fantastiske film fra 1997 (hvil i fred Rona Hartner), har noen brillebra eksempler som kan trekkes fram i mange ulike musikalske sammenhenger, ikke minst på en klubbkveld som hyller trekkspillet.

4. Jrpjej «Елэ Елэ» (Ored Recordings)

Martin Bjørnersen, medsammensvoren på Endelig Belg-kveldene, har skjenket meg en god favn gull fra sine reiser rundt i Kaukasus. I dalstroka nord for Georgia befinner Jrpjej seg. Foreløpig fanget av vestens kulturboikott av Putins Russland, men sterkt ønsket til Endelig Belg når det blir mulig å invitere tjerkasserne hit.

5. Aníbal Velásquez Y Su Conjunto «Carruseles» (Toda La Noche Records)

Med familiære bånd til Colombia kommer jeg ikke utenom «el mago» Aníbal Velásquez på tampen, kongen av guaracha (og cumbia).